skjønn

Bokmål

Adjektiv

skjønn

1. skön, vacker

Substantiv

Böjningar av skjønn	Singular		Plural
neutrum	Obestämd	Bestämd	Obestämd	Bestämd
Nominativ	skjønn	skjønnet	skjønn	skjønna, skjønnene
Genitiv	skjønns	skjønnets	skjønns	skjønnas, skjønnenes

skjønn n

1. förstånd, omdöme, utlåtande

   etter mitt skjønn

   såvitt jag förstår

2. nämnd, jury

   Sammansättningar: skjønnsmann

Verb

skjønn

1. böjningsform av skjønne

Nynorska

Adjektiv

skjønn

1. skön, vacker

Substantiv

Böjningar av skjønn	Singular		Plural
neutrum	Obestämd	Bestämd	Obestämd	Bestämd
Nominativ	skjønn	skjønnet	skjønn	skjønna

skjønn n

1. förstånd, omdöme

   etter mitt skjønn

   såvitt jag förstår

2. omdöme, dom, avgörande (av en sak genom nämnd eller jury)
3. nämnd, jury

   Sammansättningar: skjønnsmann

Varianter: skjøn

Verb

skjønn

1. böjningsform av skjønne